Dagen jeg aldri ville skulle komme…! (The day I would never want to come…!)

The post is in English at the bottom of the page. (Originally posted 07.08.18),

Det var ikke til å unngå, det hadde lusket i buskene lenge. Jeg hadde gjort mitt beste for å unngå det, men nå var det ingen vei tilbake. Det kom snikende, sakte men sikkert. Jeg ble ikke kvitt tankene. Søvn ble til mareritt. Jeg kjente jeg ikke hadde styrke til å stå imot. Ufrivillig reiste jeg og gjorde de aller mest nødvendige innkjøp.

Jeg ville ikke ta noen sjanser, så jeg kjøpte inn reserver også. Jeg samlet styrke nok til å få sortert og kategorisert varene, før jeg møysommelig tok frem en bruksanvisning. Leste den med lupe for å ikke gjøre feil. Jeg vurderte å ringe en venn, men lot være. Dette skal jeg klare alene. Slutten nærmet seg, bruksanvisning lært utenat og varene i rett rekkefølge. Måtte ta en dusj først, svetten rant. Nervene utenpå kroppen. Ute av dusjen begynte jeg på den møysommelige jobben. Kikker på klokka for å overholde tiden. Fortsetter, kikker igjen. Så er det bare å vente. Svetten renner, jeg tar en ny dusj. Spent på resultatet så magen slår kollbøtte. Kikker meg i speilet, sånn passe fornøyd med det jeg ser.

Jeg måtte farge håret så det ikke skulle bli noen misforståelser! Jeg måtte bli mindre rosa…

Du kan lese mer om denne saken her: Rosablogger, jeg?!?

Følg meg gjerne på/Feel free to follow me at:

BLOGLOVIN’

FACEBOOK

INSTAGRAM

It wasn’t to be avoided, it had been sneaking in the bushes for a long time. I had done my best to avoid it, but now there was no way back. It came creeping, slowly but surely. I didn’t get rid of my mind. Sleep turned into nightmares. I knew I had no strength to resist. Involuntarily I traveled and made the most necessary purchases.

I didn’t want to take any chances, so I bought in reserves as well. I gathered strength enough to get sorted and categorized goods, before I painstakingly produced a manual. Read it with magnifying glass to make no mistake. I considered calling a friend, but left out. I have to do this alone. The end approached, the instruction manual learned by heart and the goods in the right order. Had to take a shower first, sweat flowed. Nerves on the outside of the body. Out of the shower I started on the painstaking job. Look at the clock to observe the time. Continue, look again. Then just wait. The sweat runs, I take a new shower. Tighten the result so that the stomach strikes the buttock. Looks at me in the mirror, so happy with what I see.

I had to dye my hair so there would be no misunderstandings! I had to be less pink …

You can read more about this matter here: Pink blogger, I?!?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.